7.04 - Studieårsplanlegging med Visma InSchool

Relevant for rollen:

• Skoleleder
• Admin

Innhold:

• Innledning
• Hovedtrinnene i studieårsplanleggingen
• Timeplanen som et sentralt verktøy
• Studiepoeng, årsramme og forelesningstimer/undervisningstimer
• Konklusjon

Innledning

Studieårsplanlegging i Visma InSchool er en omfattende prosess som danner grunnlaget for all undervisningsaktivitet i løpet av et studieår. Den involverer en rekke ulike trinn, fra å definere emne og grupper til å lage en detaljert timeplan. Målet er å skape en oversiktlig og effektiv struktur for undervisningen som tilfredsstiller både skolens og studentenes behov.

De mange sidene av studieårsplanleggingsprosessen er inngående beskrevet i artikler i kurs 1 og kurs 2a og detaljene gjentas derfor ikke her i kurs 7. I stedet gir vi en oversikt nedenfor med henvisning til viktige artikler i de forannevnte kursene. Disse henvisningene er ikke uttømmende, men tar for seg de mest sentrale delene av prosessen med å planlegge et studieår. (Se også referansen nederst i artikkelen her.)

Ved lesing av artikler i andre kurs, vær oppmerksom på at terminologien som benyttes er tilpasset videregående skole istedenfor fagskole. Samsvarende begreper er som vist i tabellen nedenfor:

Videregående skole	Fagskole
Fag	Emne
Skoleår	Studieår
Skoleårsplanlegging	Studieårsplanlegging
Programområde	Studium

Til toppen

Hovedtrinnene i studieårsplanleggingen

1. Forberedelse med opprykksprosesser:
   • Emnestruktur: Emne- og undervisningsgrupper fra inneværende studieår rykkes opp til det kommende studieåret.
   • Klasser: Disse følger med i en opprykksprosess.
   • Lærerkompetanse: Lærernes undervisningskompetanse, som bestemmer hvilke emner disse kan tildeles, rykkes også opp fra et studieår til neste.

Skolen skal følge framgangsmåten som beskrives i artiklene i Kurs 1 - Del 4: Etablere rammene for nytt skoleår.

2. Definisjon av emne- og undervisningsgrupper:
   
   
   • Emnestruktur: Her defineres hvilke emner som skal undervises og på hvilket nivå.
   • Undervisningsgrupper: Studentene grupperes i klasser eller andre undervisningsenheter basert på alder, nivå eller andre kriterier.
   • Timetall: Det fastsettes hvor mange timer som skal brukes på hvert emne.
   • Kombinasjoner: Alle kombinasjoner av studenter som fagskolene organiserer undervisning for, også fra forskjellige emner og studier om ønskelig, kan gjenskapes i systemet.
   • Timeplankonflikter: Systemet sjekker at studenter ikke har forskjellige timer samtidig.

Mer informasjon finnes i artikkel Kurs 2a - Opprette og redigere faggrupper og artikkel Kurs 2a Opprette og redigere undervisningsgrupper.

3. Tildeling av lærere:
   
   
   • Kompetansematrise: Lærerne tildeles emne basert på deres kompetanse og tilgjengelighet.
   • Arbeidsbelastning: Systemet hjelper med å spesifisere fordelingen av lærerens stillingsprosent på forskjellig undervisning og arbeidsoppgaver, og med å fordele arbeidsbelastningen jevnt mellom lærerne.
   • Timeplankonflikter: Systemet sjekker at lærere ikke har forskjellige timer samtidig.

For en nærmere beskrivelse av dette, se artikkel Kurs 2a - Tildeling av undervisningsgrupper til lærere.

4. Angivelse av fordeling:
   
   
   • Timefordeling: Man bestemmer hvordan undervisningstimene for hvert emne skal fordeles over uken (f.eks. dobbelttimer, enkelttimer).
   • Fleksibel fordeling: Systemet tillater ulike fordelinger for ulike emner og perioder.

For ytterligere informasjon, se artikkel Kurs 2a - Angi fordeling på undervisningstimene.

5. Periodisering:
   
   
   • Årsoversikt: Man kan definere ulike perioder i løpet av studieåret, for eksempel for å planlegge temauker eller prosjekter.
   • Fleksibel planlegging/ukesmaler: Periodisering gjør det mulig å tilpasse undervisningen til ulike årstider og hendelser.

Dette er nærmere forklart i artikkel Kurs 2a - Periodisering av undervisningsgrupper.

6. Opprettelse av aktiviteter:
   
   
   • Utenomstående aktiviteter: Her planlegges aktiviteter som ikke passer inn i det ordinære timeplanoppsettet, som ekskursjoner, prøver eller møter.
   • Tilpasning: Aktivitetene kan tilpasses ulike grupper og tidspunkt.

Se egen artikkel om aktiviteter Kurs 2a - Aktiviteter i timeplanen

7. Konstruksjon av timeplan:
   
   
   • Visuell oversikt: Timeplanen blir visualisert i en kalenderformat, der man kan se hvilke klasser som har hvilke emne når.
   • Manuell og automatisk planlegging: Man kan både lage timeplanen manuelt og bruke systemets automatiske funksjoner.
   • Validering: Systemet sjekker at timeplanen er logisk og fri for konflikter.

Artikkelen Kurs 2a - Konstruksjon beskriver dette nærmere.

8. Publisering av timeplan:
   
   
   • Tilgjengeliggjøring: Den ferdige timeplanen blir gjort tilgjengelig for alle relevante brukere.
   • Oppdateringer: Systemet gjør det enkelt å oppdatere timeplanen ved behov.

Framgangsmåten beskrives i artikkel Kurs 2a - Publisere timeplan.

Timeplanen som et sentralt verktøy

Timeplanen er mer enn bare en oversikt over undervisningstimer. Den fungerer som en integrerende del av hele skolemiljøet:

• Koordinering: Timeplanen koordinerer ulike aktiviteter og ressurser, slik som klasserom, utstyr og personale.
• Kommunikasjon: Timeplanen er et viktig kommunikasjonsverktøy mellom lærere og studenter.
• Fraværsregistrering: Timeplanen danner grunnlaget for å registrere fravær og følge opp studentenes progresjon.
• Vurdering: Timeplanen brukes for å planlegge og gjennomføre vurderinger.
• Vikarhåndtering: Ved sykdom eller fravær kan vikarer enkelt gis en timeplan og tilgang til oppfølging av studentene i gruppen.

Fordeler med å bruke Visma InSchool for studieårsplanlegging:

• Effektivitet: Brukervennlig brukergrensesnitt, valideringsfunksjonalitet og muligheten for automatiserte funksjoner gir god oversikt og sikrer en effektiv arbeidsprosess.
• Fleksibilitet: Systemet kan tilpasses ulike skoletyper og organisasjonsformer.
• Oversikt: Alle relevante data er samlet på ett sted, noe som gir en god oversikt over hele studieåret.
• Samarbeid: Systemet muliggjør samarbeid mellom ulike aktører i skolen.

Til toppen 

Studiepoeng, årsramme og forelesningstimer/undervisningstimer

Studiepoeng ligger i kodeverket i hvert emne, som omfang. Studiepoeng defineres med andre ord ikke i Visma InSchool. Dette nyttes ved utskrift av vitnemål.

Det er ingen sammenheng mellom studiepoeng, undervisningstimer og årsrammer. De fleste fagskolene nytter årsramme 501, og så beregnes et antall undervisningstimer som allokeres (tildeles læreren) og dette benyttes for å beregne lærerressurs for denne undervisningen:

Prosent lærerressurs = (Allokerte lærertimer/Årsramme) * 100%

Det faktiske timetallet som legges i studieårsplanleggingen er noe annet, og nyttes ikke til ressursberegningen, og det er heller ingen kobling mellom dette og antall studiepoeng.

Konklusjon

Studieårsplanlegging i Visma InSchool er en kompleks, men avgjørende prosess. Ved å følge de ulike trinnene og utnytte systemets mange funksjoner, kan man skape en effektiv og fleksibel timeplan som bidrar til et godt læringsmiljø for alle.

Se også artikkelen Rekkefølge og anbefalt progresjon i skoleårsplanlegging.

Til toppen

Neste artikkel